Vi ble vekket av Nikoline, uvisst når. Fikk stor god frokost. Ringte hvalsafarifyren og fikk vite, at i dag, i dag fikk vi endelig klarsignal!
På vei til hvalsafaraien håpet vi alle på at ingefærtablettene vi hellte i oss ville holde på frokosten vår utpå det store havet.
Plutselig var ikke Lina en like ivrig hvalsafarientusiast
Jaran stilte som vanlig i sandaler
Vi kom oss ombord i båten sammen med en god del andre turister. Vi tygget ingefærdrops for harde livet! Sikkerhetsinstruks ble gitt og vi dro avgårde, mot hvalens rike!
Allerede ti minutter etter avgang begynte ingefærsmaken i kombinasjon med høye bølger å bli nokså kvalmende. Jeg ble sittende å stirre mot horisonten for å unngå å bli sjøsyk. Noe jeg gjorde mesteparten av den fire timer og tretti minutter lange turen. En så høy sammenhengende konsentrasjon mot et bestemt punkt er det lenge siden jeg har hatt. At jeg har vært den kanskje mest ivrige hvalsafarientusiasten i gruppen viste plutselig ikke så godt lenger.
Vi dro ut på havet, og bølgene gjorde oss ustø, vi dultet inn i alt og alle og ble kjent på nye vis. En god del av oss fikk låne termodresser, noe som hjalp godt i de 7,5 gradene.
Etter lang, lang tid på det store havet, bølgeskvulp og spylyder, grå tåke i horisonten, og småregn, så vi plutselig et sprut og en halefinne som forsvant ned i dypet, langt foran oss. En hval! Vi ble i området og fikk etter hvert sett den samme hvalen to ganger! En spermhval. Alle løp over på same side i båten og at den ikke tippet over er merkelig! Hvilke forventninger jeg hadde til denne hvalen lurer jeg egentlig litt på… Den var nokså stor og lå der og duppet…den var jo majestetisk og veldig mystisk da vi bare så ryggen dens, men på et merkelig vis var det likevel verdt det, til tross for min nokså ustabile form.
Den lå der og duppet litt før vi takket hvalen for titten og den dykket ned etter mat igjen.
På vei hjemover mot land disket vi opp med sang for våre medpassasjerer, litt for underholdningens del, men også i stor grad for at de sjøsyke skulle få noe annet å tenke på en liten stund. En god del av oss spiste suppe, ja, de av oss som følte at magen kunne tåle det…
Så kom vi i land! Og vi kunne endelig stå på stø grunn! Inn i varme biler, og tilbake til Ola Bremnes, Moddi og Hakkebakkeskogen CD fra Alveland der Nikoline synger.
Tilbake på hytten lagde vi taco og koste oss. Vi hadde idémyldring rundt konsept og lesemåte, og spiste boller innimellom.
Sent på kveld, uvisst når, kom vi etter store diskusjoner og avstemningsrunder frem til grunnidé og lesemåte. Dette blir spennende!
Lina
Fresnel 