Dag 14: Farvel, Fresnel!

Etter en utrolig lang og innholdsrik lørdag, som for mange av oss ikke endte før ca 06.00, sov noen av oss så tungt at vi ikke hørte da Reidun snek seg ut fra firemannsrommet vårt i ni-tiden.

IMG_6352

For oss som ikke reiste tidlig om morgenen, gikk dagen fort. Det skulle pakkes og ryddes, og begge bilene og campingvogna måtte være i presentabel stand når vi skulle forlate det som hadde vært hjemmet vårt de siste to ukene. Tiden fløy, og plutselig var klokka allerede fire og vi måtte dra til Andenes flyplass.

IMG_6349

Svein var på plass med avskjedsklemmer og oppmuntringer til alle, der han fortalte hvor hjertelig velkomne vi var til å komme tilbake, og at «Andøya blir aldri det samme» etter at vi har vært der med kurs og forestillinger. Om det er sant eller ikke, er én ting sikkert: jeg er ikke helt den samme som da jeg kom da jeg forlot Andøya. For jeg har opplevd og forelsket meg i Nord-Norge, og skjønner ikke hvordan jeg skulle overleve i det mørke, flate og kjedelige østlandet. Jeg har laget en forestilling i et fyrtårn med utgangspunkt i lyset. Jeg har møtt «verdens beste historieforteller» og vært på Nikolines favorittsted: den mest fantastiske stranda jeg noen gang har sett.

Og sist, men ikke minst: jeg har vært med de herligste folka som finnes, som Nikoline klarte å samle selv om Romerike folkehøgskole egentlig var slutt. Som Mathias sa: «Vi er ikke lenger en klasse, vi har blitt en vennegjeng». En vennegjeng som viste hvordan kunst kan lages på hvilket som helst sted, bare man åpner øynene for alle mulighetene som finnes.

IMG_6336

Da vi sluttet på Romerike gråt vi. Da vi tok farvel nå, var det med et smil. For dette prosjektet viser at å slutte på Romerike ikke trengte å bety slutten på vår tid sammen. Og da kan man ikke annet enn å smile.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ella

Dag: 13. Siste glimt fra fyret, tårevatt og verdig farvel

DSC09560

Stor og fin frokost!

Siste dag. Frokost 9:30, blåsekonsert 11:00- 12:00, 14:00 -18:00 fire forestillinger, nedrigg til kl.21:30, avslutningsmiddag 00:30, dessert 01:30, taler 01:50 -03.50, ”ord for dagen” x2 04:00 – 05:00”, pakke 05:30, i seng 06:00, frokost 09:00.

En dag fylt av så mange opplevelser! Vi fikk høre blåserkonsert på såpeloftet, omtrent alle Dverbergs innbyggere var tilstede, Ritas skillingsboller solgte godt, Johanna bydde opp Mathias og tok en liten dans og Magnus imponerte stort med sine sangkunnskaper under allsangen.

DSC09597

Nikoline sørget for å dokumentere alle scener

På plass i fyret var vi klar for våre siste fire forestillinger, etter en liten photoshoot. De gikk nesten bare bedre og bedre for hver gang. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger, og var storfornøyd med egen innsats! Vår morgenjogging på Romerike i regi av Tore har kanskje også hjulpet på, slik at vi overlevde de 269 trappetrinnene dagen lang.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Nedriggen gikk overraskende bra, og det var fint å kunne hjelpe til med å koste når man ble litt redd for at guttene skulle kverke seg selv under den store tunge boksen som skulle ned vindeltrappen. Det siste vi gjorde var å skrive oss inn i gjesteboken. Fyret så likt ut som da vi kom, men likevel, det blir nok aldri helt det same etter at Fresnelgjengen har fylt det med liv.

Tilbake på Alveland lagde vi festmåltid og Svein var innom og fortalte at vi alle i riktig Dverberg tradisjon måtte holde taler, og det ble fulgt opp! Store og små taler ble holdt, lattermilde og tårevåte, og Svein bidro også med noen fine ord om hver enkelt. Vi har ikke bare forandret fyret, men også Dverberg. Vi har gitt lokalbefolkningen nye impulser de to ukene vi har vært her, og vi er hjertelig velkommen tilbake! Noe jeg med sikkerhet kan si etter å ha hørt alle taler og selv holdt en tale, er at Fresnelgjengen er inspirert til å fortsette! Vi ser at det vi gjør er nyttig, og at vi kan være med på å skape noe som betyr noe for andre mennesker. Vi har all mulighet til å skape små og store opplevelser, og vi må ikke være redde for å benytte oss av hverandre, kjøre på og satse, da kan man få så utrolig mye igjen!

Etter omtrent 14 taler, var det på tide med Lina og Magnus sine ”ord for dagen”. Å holde ord for dagen etter 14 nydelige taler, kl.04:00 om kvelden, hvor du nærmest får en tåre i øyekroken bare av å nevne navnet ditt, ble en utfordring, men hei, vi kom oss gjennom det, og ”ord for dagen” ble avsluttet på riktig vis av Magnus ca 04:50.

Innimellom alle taler fikk vi tid til å spise nydelig jordbær og godteri til dessert, og 05:00 sa vi takk for oss.

Reidun, Ella og Lina ble luskende rundt i såpebutikken en halvtimes tid, før det var på tide å pakke. Rundt 06:00 var vi i seng. Det ble ikke mye søvn å få, men ”ein skal ikkje drauma bort sumarnatta!” og hvertfall ikke siste natt i midnatssol med supergjengen på Andøya.

Lina

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dag 12: Ved målet

DSC09522Alt vi har laget har møtt publikum. Nakne rumper, forvirrede og glemske fyrvoktere og småjogging opp, så ned 296 trappetrinn er bare en liten del av det billetten til hundre kroner inkluderer. I dag har vi hatt 40 publikummere. Andøya har 5000 innbyggere. Altså har ikke så langt unna en prosent av øyas befolkning stukket nesen sin inn i “theatret”. Hvis vi regner, noe spekulativt, i forhold til innbyggertall og sammenligner oss med Oslo så  er vi like store som Nationaltheatret og Det Norske Teateret tilsammen, gange fire. Og folk har gått smilende ut. De har tenkt noe. Inni et fyrtårn. Og kanskje har de sett noe som ikke ligner på noe de før har sett. Og tenkt noe. Inni dette fyrtårnet, sammen med oss. En vanvittig takknemlig, fornøyd gjeng. Som bare er halvveis og har fire forestillinger igjen. Heldigvis.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dag 11, pressevisning og siste innspurt

I dag stod det mye på programmet så frokosten var fremskyndet til 7:30.  Markus tilkalte oss alle ved hjelp av megafon, og en trøtt gjeng samlet seg sakte, men sikkert rundt frokostbordet. Til frokost kunne vi kose oss med denne lekkre saken på Vesterålen online.

DSC09451

Nikoline hadde kjøpt seg ingefærøl. At hun i det hele tatt klarer å tenke på ingefær etter hvalsafarien ble vi andre lettere sjokkert over!

Vi kom oss tidlig avgårde til fyret, foreløbig manus ble delt ut i bilen. Nikoline har funnet et eventyr til avslutningsscenen vår, som til fortellerenes store skrekk inneholder en bukk som heter «Ringelihorn, klingelihorn, linken, stinken, pin for plunder i et klart horn», og han er med flere ganger!

På plass i fyrtårnet rigget vi og fikk på plass detaljer. Så hadde vi en gjennomgang som gikk nokså bra!

DSC09456

Her blir Nicholine intervjuet!

Ca. 13 kom en NRK journalist og laget radiointervju med oss, hun tok opp lyder fra ulike scener og intervjuet noen av oss. Vi gleder oss til å høre!

Etter NRK inttervjuet fikk Phillip med god hjelp av Jackob på plass filterene som heldigvis har kommet i posten nå,  lyset er på plass!

DSC09472

Phillip med sin læregutt

Kl. 14:30 var det tid for pressevisning, første visning med publikum! Vi fikk 11 publikummere, noen journalister og resten fra Norwegianledelsen som en del av deres opllevelsestur på Andøya.  Da vi har et max antall på 15 publikummere fikk vi testet hvor stor plass vi trenger ganske bra. Det var spennende å få respons på det vi har gjort, og teste om publikum ville forstå konseptet vårt, noe det virket som de gjorde. Forestillingen er fortsatt hakket for lang, så vi skal prøve å kutte ned så godt vi klarer.  Svein som også såg forestillingen gav oss super tilbakemelding, og lovord som er godt å ha med seg mot den store premieredagen. Han gav oss konkrete oppgaver som vi kan jobbe litt med til premieren noe som er bra. Og Tore, han forstod lesemåten vår!

Etter vel gjennomført pressevisning, hadde vi et annet oppdrag. Svein hadde sett feil på kalenderen og det hadde oppstått en liten krise. Han trengte tre klovner til Nordlandsbankens klovnedag, og siden han har gjort så mye for oss stilte vi med Jaran, Lina og Bhkie, mens resten rigget i fyret.

Klovnedagen på Nordlandsbanken varte en time, og gikk nokså rolig for seg. Seks barn kom innom, og fikk være med på litt småleker. Fint å kunne bidra med litt klovneri for lokalsamfunnet også mens vi er her!

Vel tilbake etter klovneri var det endelig på tide med middag. Snille Berit fra Alveland hadde laget deilig spaghetti til oss, som vi storkoste oss med i midnattsolrommet i fyret. Fra nordlandsbanken fikk vi boller og juice til dessert!

Etter middag ladet vi opp til ny gjennomgang, noe vi klarte å gjennomføre trass nokså trøtte skuespillere. Vi avsluttet dagen kl. 20:00, etter en effektiv og lovende dag!

Tilbake på Alveland sjekket vi lokalavsiene våre, nå har pressemelding blitt sendt ut. Ella har fått napp i Østlander blad, her kan du lese mer om det. 

Brage hadde et veldig fint «ord for dagen», og nå har vi planer om å legge oss tidlig for en gangs skyld! Det meste er på plass og vi kan vel si vi er nokså klare for premiere imorgen!! TJohoi!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Lina

Hæ? Hva er en fresnel?

For mange som jobber innenfor teater, konsert og lysbransjen er fresnel en sentral gjenstad. Det er nemlig en type lampe som brukes til scenebelysning. Men denne lampen inneholder en  spesiell optisk linse. Det er nemlig på grunn av denne linsen som sitter i lampen som har gjort at lampen heter fresnel. Men scenen var egentlig ikke linsens startsted.

220px-Augustin_Fresnel

Augustin Fresnel

Cape_Willoughby_Lighthouse_Fresnel_lens

Fresnel-linse

Vi skal helt tilbake til 1800-tallet, hvor den franske fysikeren Augustin-Jean Fresnel oppfant det vi i dag kaller for «fresnel-linse». Linsen var spesielt laget for fyrtårn. Nå kunne nemlig fyrtårnene lyse opp lenger enn noen gang før. Det gjorde det enklere for båter å finne land. Linsen var også tynnere enn noen gang før og det var dermed enklere å lage linsene enn de gamle. Man trengte heller ikke like mye matriale som før, dermed sparta man en del kostnader. Den aller første ble montert i 1823 i et Franskt fyrtårn (Cordouan-tårnet). Lysstrålen var mer konsentrert og kunne bli opptil 32 kilometer lang på den tiden. Senere har vi fått nyere utstyr som kan gjøre at lyset når enda lenger. Men fra dette tidspunkt og fremover i tid ble fresnel-linser bruk. Vi bruker det til og med i dag. Trafikklys har som oftest fresnel-linse, prosjektorer og «overheads» bruker også en form for fresnel-linse til å projeksjere, vi bruker det også innenfor scenesammenhenger og det finnes også noen fyrtårn som fortsat bruker den teknologien. Men , dessverre har fyrtårnene gått mere over til å bruke vanlige lamper. For disse har blitt kraftigere i løpet av årene og dermed har Fresnel-linsene sklidd mer og mer ut, på grunn av dette. Men det lyser fortsatt i noen fresnel-linser fortsatt der ute.

 

Vil du lære mer? Klikk på linkene under:

Mer om Augustin-Jean Fresnel: (ENGELSK)
http://en.wikipedia.org/wiki/Augustin-Jean_Fresnel

Mer om Fresnel-Linse:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fresnel-linse

Mer om Fresnel-Linse, større artikkel: (ENGELSK)
http://en.wikipedia.org/wiki/Fresnel_lens

Hvordan en Fresnel-linse fokuserer: (ENGELSK)http://en.wikipedia.org/wiki/File:Fresnel_lighthouse_lens_diagram.png

Mer om Fresnellampen som blir brukt i scenesammenheng:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fresnel_lantern

Video om fresnellampen som blir bruk i scenesammenheng:

 

Markus Tarasenko Fadum