Dag 5: Kvar er kvalen?

”God morgon! I dag er det kvalsafari!”, eit lite stønn kjem frå romkamerat Markus før han snur seg over på andre sida og prøver å sove igjen. Eg vert liggande, eg klarar ikkje sove. I dag skal eg få sjå kval!
Berre tanken på å få sjå desse majestetiske, svære dyra på nært hold har surra i hovudet mitt heilt sidan naturfaglæraren min i 10.klasse dro på ferie til Vesterålen for å symje med spekkhoggarar. Og endeleg, no er det min tur!

DSC09148

Magnus koser seg med pizza alla Rita!

Vi tassla oss til frukost etter å ha fått sove heilt til kl.10!Etter frukost drog Phillip og Markus til fyret for å rigge, mens Nikoline og Amanda dro for å møte Jaran, det siste tilskotet til prosjektet, på flyplassen. Det viste seg å vere bomtur, då Nikoline hadde sett på når Jaran mellomlanda i Bodø og ikkje på Andøya, så det vart to turar på flyplassen for velkomskomiteen i dag. Vi som vart igjen på Alveland fekk i oppdrag å forberede PR-stuntet vi skal ha her på Alveland i morgon. Vi satt oss opp på såpeloftet og lot oss inspirere av dei erfaringane vi har samla oss i løpet av opphaldet her. Vi bruker lyder frå i går, og set det saman med tekster vi har skrevet. Dette skal gjennomførast i morgon for å få litt ekstra snakk rundt prosjektet.

Så var det pizza til middag. Middag kl.13, men pizzaen var såpass god at det ikkje vart så vanskeleg å ete sjølv om det ikkje var så lenge sidan frukost. Tusen takk for god pizza Rita! Med middag i magen, og høge forventningar, skrudde vi på «Moddi» etterfulgt av «Ola Bremnes»  og tura i veg mot Andenes og kvalmuseet. Der fekk vi omvisning på museet, guida tur, og fekk bl.a. vite at ein spermkval (les meir her) har 2m langt kjønnsorgan, at den må ete 1tonn mat for dagen, og at den kan dykke ned til 3000 meters dyp og oppdage mat på 16km avstand ved hjelp av sitt avanserte lydbølgesystem.

DSC09187

Jaran fekk ein luftig start!

Vi hadde alle dopa oss ned på sjøsjuketablettar, og var klare for havet og kvalar då vi fekk den triste beskjeden om at det var for mykje tåke. Eit sukk gjekk gjennom forsamlinga, men vi prøvar igjen i morgon. Då er det forhåpentlegvis mindre tåke! ”Slik er det på Andøya” sa Nikoline, og vi kom vel på ein måte til den trøsten at jo, det er fint vi får kjenne på verkreftene når vi er her også, og korleis livet på Andøya er, kanskje mesteparten av tida.

Halvt neddopa av sjøsjuketablettar vakla vi oss oppover i fyret, der Markus og Phillip viste oss kor langt dei har kome med rigginga. Og imponerande var det! Berre tanken på at dei har fått alle dei store tinga opp vindeltrappa fleire etasjar er vanskeleg å førestille seg. Det ser ut til å bli ein innstalasjon i kvart rom, med ulike tema som kan knyttast opp til fyret. Dette lovar bra! På toppen blåste det kraftig, og vi fekk litt liv i oss igjen og gløymte for ei stund kor neddopa vi var. Bhkie haldt eit flott ”ord for dagen” i fyret, om det å ta vare på kvarandre, og det å ha nokon å stole
på. Ein fin påminnar i tida vi no går inn i med mykje jobbing og stress.

På veg heimover kikka sjøsjuketablettane inn på fleire, og då vi kom til Alveland sovna dei fleste etter å ha vore ein kort snopetur i butikken.
Stuntet vart ferdigstilt på kvelden, og mens det såkalla ”Osloregnet” hølja ned, gjekk gjengen til ro, med håp om mindre tåke og nye opplevingar i morgon.

Lina

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dag 4: Perk og paradis

Vi våknet opp til en nydelig frokost laget av kjøkkenvaktene Reidun og Magnus. På bordet sto det egg og varme rundstykker laget av bestemoren til Nikoline. Etter frokost bar det i vei til samfunnshuset, der Johanna skulle holde perk-kurs, først for oss i Fresnel-gruppa og senere for 2-6 åringer. Når man hører ordene perkusjon og slagverk tenker man ofte på trommer og trommesett, men Johanna fortalte at man kan bruke alt mulig rart som lager lyd. Derfor ble vi sendt opp til loftet i samfunnshuset som innholder alt mulig av dill og dall.

IMG_5955

Vi fant både det ene og det andre. Her har Magnus funnet frem kakebokser og en stor kjærlighet. Alt kan brukes.

Da vi kom ned sto Johanna der med en bunke med notehefter. Ikke alle i gjengen kunne noter og ble derfor litt skeptiske, men på grunn av en flink intruktør tok det ikke lang tid før vi trommet til forskjellige sanger. Andre halvdel av kurset besto av improvisasjon. Vi lyttet og eksperimenterte sammen med de forskjellige «instrumentene». Forhåpentligvis kan vi bruke noe av det i forestillingen vår. Da kurset vårt var ferdig dro vi hjem til Alveland og spiste de ekstremt gode kanelbollene til moren til Nikoline.

IMG_6022

Klokka fem var det barna på Andøya sin tur til å ha perk-kurs med Johanna. Det ble en time med dans, tromming og mye lyd.

IMG_4049

Senere på dagen pakket vi bagger og plastposer med grilmat og badetøy, og kjørte mot stranda. Men å komme seg til denne stranda viste seg å ikke være så lett. Vi måtte bestige et fjell først som var så og si 90 grader. Vi pusta og peste oss oppover den bratte fjellsiden, og flere i gruppa skjønte ikke hvofor vi absolutt måtte til den stranden som lå så knøtete til. Spørsmål som «Kan vi ikke bare dra på en annen strand?» og «Det var jo en fin strand rett her borte»?» ble stilt flere ganger, men da vi nådde toppen ble vi møtt av en syn som tok pusten fra oss. Landskapet hadde åpnet seg og noe av det vakreste man kan tenke seg lå fremfor oss. Nede i dalen lå en helt hvit strand med høye, grønne fjell rundt.

IMG_4098

Da vi kom ned på stranden var det bare å hive av seg klærne og få på seg badetøy (noen valgte å droppe det siste..). Resten av dagen gikk med til å grille pølser, spille ball og nyte solen, og på grunn av den flotte midnattsolen var vi ikke på ei hjem før 00.30.

IMG_1632

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Skrevet av Amanda

Dag 3: Bremnes light

Klokken var 08.01. Ett kritisk minutt på overtid samt trøtte, svette og jævlige satt Fresnel i en stor, mørkeblå varebil på vei til stedet der vi skulle møte superfortelleren Laila som skulle gi oss ett innblikk i Regine Normann sitt liv og forfatterskap. Stemningen var selvfølgelig på topp når Ola Bremnes sitt nye album runget fra anlegget, og hit nr.1 var «Alle dører åpner seg», som vi hørte på til Magnus spydde.

«Det er rett og slett majestetisk», utbryter Amanda da vi passerer slottene av noen fjell på veien. Alle beundrer synet, og vi finner ut at dette må være den perfekte beskrivelsen av landskapet.

Image

Når vi endelig ankommer Bø, står Laila i døren og tar oss med inn i Regine Normann sin verden. Det viser seg at dette foredraget blir langt fra kjedelig, men heller en fantastisk beretning om den første nordnorske kvinnelige forfatteren og hennes liv i et ekteskap der «hver dag føltes som en voldtekt». Lailas fortellerglede er det ikke hver dag man opplever! Selv ikke fra den mest utlærte dramaelev.

Image

Vi blir alle invitert på lunsj i Lailas hjem etter å ha besøkt Reginemuseet, der vi får servert både mat og Funlight, som ungane liker. Mens måltidet blir fortært i de urnorske omgivelsene, leser Laila i sagnbøkene som Regine har skrevet med imponerende innlevelse. Når vi forsøker å rydde viser det seg at kjøkkendøra er teipet igjen, og hun nekter å motta hjelp. For en dame!

Magnus ble gal på veien hjem, kan dere tenke dere hvorfor? OLA BREMNES!!!! Her er ett bilde  av Magnus som er blitt gal av Ola Bremnes.

Image

Mathias står for lindyhop-kurset som finner sted på Samfunnshuset da vi kommer hjem. 3 timer med teknikk, trad-jazz, danseglede og svette er bare stikkord for ett vellykket kurs. Etter at vi har fått svinget oss, står de voksne på Dverberg for tur.

Image

Magnus er til opplysning på bedringens vei. Han er nok klar for perk-kurs imorgen med de innøvde  sambarytmene fra albumet til Bremnes. Bremnes goes exotic!

Over og ut,
Johanna

Dag 2: Alle dører åpner seg

Image

Image

Kapasitet. Noen av de menneskene vi har møtt her oppe må inneha noen ekstra gir, en trøkk og vilje i seg som går langt utover bare hva som gavner dem selv. Vi har møtt lager på lager med rekvisitter, sceneografi, kostymer, stoff og endeløst av såkalt diverse. Samlet gjennom over 20 år med amatørteatervirksomhet. Et miljø på et nivå som gjør betegnelsen amatør til skamme. Gjennom Teaterklubb 81 og Katma har det grodd frem et lite, profesjonelt teater i miniatyr i et lokalsamfunn med knapt 7000 mennesker. Og det er altså i dette trygge og solide redet vi nå sitter.

I dag har vi sett fyrtårnet for første gang. Etasje for etasje besteg vi det, hørte historier om utsikten, innsiden, havet og spøkelser. Testet akustikk, åpnet luker, luktet, kjente på angsten ved å gå ut på plattformen 40 meter over bakken. Og så på opphavet til prosjektets navn, den massive Fresnellinsen, som sitter i toppen av tårnet for å forsterke og konsentrere fyrets lysstråle.

Jeg kan egentlig kun snakke for meg selv, men jeg tror vi er flere om å føle på en stor trygghet. Alt ligger til rette, er gjennomplanlagt og så helt ut av denne verden koselig. Kort sagt, alle dører åpner seg. (Eller som teaterlærer Tore ville ha sagt) Vi kan konsentrere oss og prøve å «sublimere» vår kreative kapasitet inn i forestillingen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Skrevet av Magnus

Dag 1: Inspirasjon

Dag 1:

ImageSelv om den planlagte fjellturen ble avlyst på grunn av regn, begynte den første dagen med et pang: Vi fikk besøke verdens nordligste MC-museum! Etter det konkurrerte vi i en Dverberg-rebus som Nikoline hadde snekret sammen, og ble bedre kjent med stedet vi skal la oss inspirere av i de neste to ukene! Med oppgaver som: se på kartet over Andøya, og så memorer både kartets fasong og steder, hold et inspirerende foredrag om Dverbergs kirke, og det å løpe og finne steder, vekket konkurranseinnstinktet og fikk opp både pulsen og humøret!

Deretter dukket 11. medlem av gruppa opp, etter en lang reise helt fra Arendal!

Så ble det middag hos familien Spjelkavik, der vi ble vist rundt i huset, og fikk se på alle de morsomme duppedittene til Nikolines familie. Bhkie og Philip fikk begge ha en mini-konsert med spilledåse med hjemmelaget musikk, og vi strømmet sammen rundt en zoetrope der bildene inni beveget seg på magisk vis.

Etter middag kom Nikoline med en overraskelse: hun hadde trykket opp «Fresnel» – T-skjorter og skrivebøker til alle sammen!

Image

Etter at vi hadde besøkt «Verdens beste historieforteller», Nikolines bestemor, som skulle lære oss kunsten å fortelle en historie godt, hadde vi litt skrivetrening på Alveland. To og to lot vi den ene lukte på en gjenstand, som personen skulle la seg inspirere av, og deretter skrive helt fritt etter den assosiasjonen. For å bli trygge på det å fremføre egne tekster, leste vi disse uferdige tekstene for hverandre!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Ella Marie Sandbakken